En annen ting som synes å komme igjen og igjen, er former for uttrykk som involverer ordet "frihet". Et i min mening misforstått konsept, fordi "frihet" vil alltid ha en helt annen betydning, enn hva "frihet" betyr for en enkelt person. De som styrer samfunnet har helt andre interesser enn hva mennesker har på et personlig nivå, og dette er hva som oftest gjør utsagn med ordet "frihet" heller meningsløst, fordi "frihet" er ikke det samme som å være fri, og har antagelig aldri hatt en slik mening siden konsept om "frihet" i en større kontekst nok er ment å innebære skjult kontroll slik at "frihet" er det som er igjen etter at man har konstatert hvilken "ufrihet" mennesker har i en kultur, eller i et område, eller i en tid, eller i en bestemt kontekst.
Så kan man tenke at "frihet" kanskje må kunne innebære en form for 'frigjøring' fra noe, som frigjøring fra tvang, eller frigjøring fra andre forhold, men når man først er blitt "fri" til å gjøre noe i en større kontekst (men antagelig i begrenset form, i USA har fanger ingen stemmerett), så blir "frihet" ingenting annet enn en sentimental ting, men så vil former for ufrihet likevel så å si luske rundt i bakgrunnen. Hva med frihet fra forurensning, urett, vold fra styresmakter, og kanskje frihet fra overvåkning, spionasje (hacking), sabotasje (hacking)?
Frihet blir i media gjerne bruket som et ladet ord uten mening, på samme måte som ordet "balanse" blir brukt om ideer alene, et konsept som ellers kunne gi god mening hvis det var snakk om et målbart "equilibrium" (gjerne vekt, eller andre former for målbare ting), og ikke bare der balansering får betydningnen 'endring', noe som gjerne brukes i diskusjoner om spilldesign på en idiotisk måte.
Når media og andre snakker om at USA's president er lederen for den frie verden, så synes jeg det blir vanskelig å ta slike former for argument alvorlig, for verden er mer kompleks enn hva som synes å være en verdensfortåelse basert på ønsketenkning og generell idioti, hvor den kulturen man lever i nok skaper mer ugang, og nok skaper en masse vanskeligheter som fremmer konflikter i inn og utland (økonomi og krigshandlinger f.eks).
Det er helt greit med demokrati som styresett og frihet fra negative ting og sånt, men hvis ikke man kan snakke om slike ideer på en mer konkret måte, så ser man nok at retorikk blir brukt til noe som jeg tror like godt kan forstås som et slags massehysteri, hvor ting som omtales ikke har noen annen substans enn å skulle virke for å vill manipulere mennesker, eller kanskje bare opprettholde en kultur/ukultur uten ønske om endring.